Alzheimer, Parkinson, ADHD og mange tilstander innenfor autismespekteret er nevrologiske sykdommer på sterk fremmarsj. Hva kan årsaken(e) være? I denne artikkelen har jeg sett på noe forskning som diskuterer hvorvidt sprøytemidler kan være en bidragsyter til denne økningen. Og eventuelt hvordan.
Roundup
Roundup er et av verdens mest brukte ugressmidler. Bortsett
fra at glyfosat (Roundup) nå er ansett som kreftfremkallende[1],
er forskere også bekymret for om den og andre sprøytemidler har en rolle å
spille i utviklingen av nevrologiske sykdommer. I tillegg til hvete, blir dette
midlet brukt til å sprøyte sukker og genmanipulert mais og soya. (Disse
matvarene er basis for å produsere glukosesirup, som også er linket til mye
sykdom og endog lavere intelligens). Roundup er i skrivende stund forbudt i
minst 14 land, og flere som tar forskningen på alvor følger. EU-kommisjonen
godkjente det nyss for fem år til etter sterkt press fra produsenten av
Roundup, Monsanto (som nylig ble dømt for forbrytelser mot menneskeheten i
menneskerettighetsdomstolen i Haag), til tross for stor folkelig motstand fra
dem som har satt seg inn i skadevirkningene.
Det er ikke bare Roundup, men
også andre sprøytemidler
som er i søkelyset. Barn som
vokser opp på gårder har lavere forekomster av allergier, men de scorer høyere
enn gjennomsnittsbefolkningen på andre sykdommer. For eksempel vil sjansen for
at barnet ditt utvikler autisme øke jo nærmere du bor gårder som blir sprøytet med
organofosfater.[2] I California som er USA’s «salatbolle», hvor
bruken av disse sprøytemidlene er vanlige, har det vært 600% økning i
rapporterte tilfeller av autisme mellom 1990 og 2001, og tallet fortsetter å
stige.[3] Dette er ofte immigranters barn som har
foreldre som jobber i landbruket.
Hva bekymrer aktivistene? La oss ta et konkret eksempel.
Autisme var inntil nylig en ganske uvanlig tilstand, men antallet rammede barn
og unge har eskalert de senere årene over hele verden, og særlig i USA. Tallet er tidoblet siden 1940-årene. Når det gjelder autisme er det
åpenbart at den raske økningen i antall tilfeller ikke kan forklares med
tilfeldigheter eller genetikk, og psykologiske forklaringer som tilskrev
autisme manglende omsorg fra kalde mødre er for lengst tilbakevist.
Det er ingen entydig forklaring
på hva som utløser autisme. Bildet er svært komplekst og det er/har vært mange
blindveier i forståelsen av denne sykdommen. Det skilles også mellom klassisk og regressiv autisme.
Sistnevnte er normale barn som utvikler sykdommen etter hvert. I dag er det vel rimelig trygt å si at autisme
utløses i et samspill mellom gener og miljøpåvirkninger som miljøgifter, infeksjoner eller
andre ytre faktorer i
fosterstadiet eller de tidlige leveårene.
Sammenhengen mellom sprøytemidler og fordøyelsessykdommer
Svært mange barn med forstyrrelser innenfor autismespekteret har mage- og
tarmproblemer, og en annerledes tarmflora enn normalt fungerende barn. Forskning
pågår som synes å antyde at fekal transplantasjon, det vil si overføring av friske
menneskers avføring i tarmen til syke, kan gi bedring.[4] Det er på dette området det dukker opp ny forståelse.[5] I en artikkel på nettsiden Health Impact
News sier Stephanie Seneff, en anerkjent forsker ved MIT som har forsket på
disse sammenhengene i 30 år, at om vi ikke gjør noe nå, kan annen hvert
amerikansk barn være autistisk innen 2025.[6],[7],[8], Det
er en drastisk påstand! Hvordan kan hun si dette?
Her følger noen sitater:
Hun bemerket at symptomene på autisme ligner svært mye på dem som følger forgiftning av glyfosat, og presenterte data som viste en bemerkelsesverdig konsistent sammenfall mellom bruken av Roundup på avlinger med den økte veksten av autisme.
Grafen under viser hvordan autisme har utviklet seg fra å være en svært sjelden sykdom til å bli en epidemi. I denne grafen er den sammenstilt med bruken av Glyfosat. Her er det på plass med ett OBS! Korrelasjon beviser ikke nødvendigvis at det ene fører til det andre, det kan være andre årsaker også, som sammenfaller i tid. På den annen side ville du fått en lignende graf for utrolig mange forskjellige kreftformer, overvekt og nevrologiske lidelser. De ar alle eskalert siden 70-tallet. Eskaleringen er den interessante informasjonen her.
Tallene kommer fra IDEA.[9] Tabellen er laget av Nancy Swanson.
Seneff og Swansons forskning påpeker en sammenheng vi kanskje har oversett fordi vi inntil nylig forstod betydningen av tarmbakteriene. Seneff sier: «Barn med autisme har biomarkører som indikerer for mye glyfosat, inkludert sink og jernmangel, lavt serumsulfat, epileptiske anfall og mitokondriske lidelser.» Mitokondrier er små organismer i cellene som bidrar til energi og oksygenomsetning. Videre sier hun at:
Monsanto påstår at Roundup er ufarlig for mennesker. Bakterier, sopp, alger, parasitter og planter bruker en syv-trinns metabolsk rute, kjent som «The shikimate pathway» for biosyntesen av aromatiske aminosyrer; glyfosat hemmer denne veien, noe som gjør at planten dør, det er derfor den er så effektiv som ugressmiddel. Monsanto sier at mennesker ikke har denne «shikimate pathway», så derfor er den helt trygg. Men Dr. Seneff påpeker at tarmbakteriene våre faktisk har denne ruten og at det er derfor dette er så viktig, fordi disse bakteriene tilfører kroppen vår viktige aminosyrer. På denne måten dreper Roundup gode tarmbakterier, og lar sykdomsfremmende patogener (andre bakterier, virus eller mikroorganismer som kan skape sykdom) å vokse; den blander seg inn i syntesen av aminosyrer inkludert methionine, noe som fører til knapphet på kritisk viktige nevrotransmittere og folat; den fjerner viktige mineraler som jern, kobolt og mangan; og mye mer.
Oversatt fra akademisk til hverdagsspråk betyr dette kronglete sitatet at selv
om Roundup ikke ødelegger for oss direkte, skader den mikrolivet i kroppen vår
(hele poenget med ugressmidler, er jo å drepe uønskede organismer!) som bidrar
til opptak av viktige næringsstoffer som gjør at kroppens signalstoffer
fungerer normalt. Derfor kan de kanskje utløse ulike nevrologiske lidelser som
alle er relatert til forstyrrelser i hjernen. Under en kongresshøring i USA
viste Senneff at den voldsomme økningen av autisme sammenfaller med mange andre
sykdommer som er i sterk vekst, for eksempel forskjellige former for kreft,
ADHD, ekstrem overvekt og så videre.[10],[11]
Den faller også sammen med en tidsalder hvor vi har frikoblet oss mer og mer fra forståelsen av at vi mennesker også er natur. Da har vi mistet av syne at det vi gjør mot de minste organismene, gjør vi til syvende og sist mot oss selv.
Sammenhengen med kosthold
Når det gjelder autisme, ADHD og depresjon er mistankene mot sider ved matproduksjon og det moderne kostholdet nokså åpenbar, selv om problemområdet er komplekst og mange av rådene og årsaksforklaringene ikke passer for alle. Noen foreldre klarer faktisk å helbrede barna sine for ulike nevrologiske sykdommer ved å kutte ut spesielle matvarer, for eksempel å kutte ut gluten og melk. Sprøytemidler og tilsettingsstoffer er også mistenkt for å bidra til økningen i sykdomstilfeller. Denne sammenhengen blir også stadig bedre dokumentert.[12]
Et konkret eksempel på hvordan industriens ønske om økt
inntjening og langvarig holdbarhet på ferdigmat kan gå utover helsa hos sårbare
individer, er bruken av propionsyre som konserveringsmiddel i mange brød og bakervarer.[13] I et intervju med Tidsskrift for den norske
legeforeningen sier Tore Midtvedt, som er en av Norges fremste eksperter på
tarmhelse, at forsøk viser at dette stoffet utløser autistisk[14] oppførsel hos rotter. De autistiske trekkene blir borte når
stoffet fjernes fra dietten deres og går ut av blodet igjen. [15] Mange butikkbrød er sprøytet med propionsyre
for å unngå bakterievekst.
Midtvedt sier at alle fornuftige foreldre med autistiske barn derfor lager sitt
eget brød. Obs!
Poenget her er ikke at
propionsyre kanskje skaper autisme,
men at det finnes en link til tynntarmen når det gjelder autisme. Om det er
selve syra som er problemet, eller at den
forstyrrer tarmfloraen, for eksempel ved å drepe tarmbakterier eller har andre
effekter, vites ikke, men forskere er på saken.
På engelsk finnes mange
bøker om emnet, og på norsk en nylig utkommet bok: Tim. En mors
historie om autisme og ADHD som er skrevet av en mor som kurerte sønnen sin ved hjelp av
funksjonell medisin.[16] Boka inkluderer kunnskap fra forskningen til Karl Reichelt om
proteinintoleranse. Innsikt som også har hjulpet mange barn med ADHD,
schizofreni, tvangslidelser (OCD) og andre konsentrasjonsvansker til å bli
friske eller i det minste til å fungere bedre.[17] Et lite flatterende trekk ved Norge er at leger som prøver å ta hensyn til
denne kunnskapen for å finne nye veier i behandlingen av syke barn, som for
eksempel Geir Flatabø[18],
møter motbør hos myndighetene. Til tross for gode behandlingsresultater,
utelukkende positive tilbakemeldinger fra pasientene og at arbeidet støttes av
stadig nye forskningsfunn som knytter autisme og andre nevrologiske lidelser
sammen med forstyrrede tarmfunksjoner, ble han fratatt legelisensenpå
grunn av formelle feil.[19] Motstanden mot denne kunnskapen ser ut til å være stor, kanskje fordi det er så
mange motstridende hensyn å ta, prestisje fra de som har tillatt sprøytemidler
i stor skala, og fordi store økonomiske interesser står på spill for
produsentene.
Noen hevder at økningen i autisme skyldes formaldehyd i vaksiner, men dette er
heller ikke bevist. Og i dokumentarfilmen «IQ i fare»[20],
diskuteres sammenhengen med jodmangel og nevrologiske sykdommen. Den viser
hvordan mangel på dette grunnstoffet kan bane veien for at andre miljøgifter
med en lignende molekylstruktur, som brom, fluor og klor kan lure
skjoldbruskkjertelen til å ta opp gift i kroppen ved å herme jod. Når det siste ordet er sagt i denne saken,
vet jeg ikke, men at det involverer giftstoffer vi får i oss fra landbruk og
industri virker mer og mer sannsynlig. Mange, Dr. Seneff inkludert, er inne på
om det kan være en samvirkning mellom forskjellige giftstoffer. Seneff og
Swanson har laget en studie som peker i denne retningen når det gjelder
glyfosat og aluminium, de to virksomme ingrediensene i Roundup.[21] I
denne studien er også den endrede tarmfloraen tema. Det kan også være at
tungmetaller som kvikksølv og blyforgiftning spiller inn.
Konklusjon:
Det kan være slik at noen stoffer, for eksempel sprøytemidler
og andre giftstoffer i maten, endrer tarmfloraen. I sin tur bryter dette ned
tarmens slimhinne som er den første beskyttelsesbarrieren i kroppen mot
uønskede inntrengere som ufordøyde proteiner og andre giftstoffer som vi i
tillegg får i oss gjennom luft og vann, klær, innpakning, møbler osv. Slik kan tungmetaller
som for eksempel kvikksølv, kadmium, aluminium, ufordøyde proteiner fra maten
og andre uønskede stoffer passere inn i blodomløpet. Til slutt kan disse
stoffene også passere blodhjernebarrieren, noe man inntil nylig trodde var
umulig, og forstyrrer hjernens fungering.*
Det rimer med den opplevelsen av «hjernetåke» og følelsen av å være forgiftet som følger matintoleranser og en ødelagt tarm. (Dette har jeg personlig erfaring med. Også hva som skal til for å bli frisk igjen.)
Det man uansett kan fastslå, er at på dette området burde ingen være skråsikre, men åpne for alle muligheter. Og heie på dem som klarer å gjøre noe med problemet i stedet for å spenne ben, slik helsetilsynet gjør med Flatabø. Selv om den riktige årsaksforklaringen enda ikke er helt klarlagt i alle detaljer, er det noe i dette terrenget som skaper sykdom, og dette noe er et moderne fenomen. Vil du unngå å utsette barna for risiko, må du derfor følge Tore Midtvedts råd og være «gammeldags» på den rette måten. Er det allerede for sent, fins dietter som kan reparere det som forurensing og moderne matvaner har ødelagt, men det er en kjempejobb og for noen hjelper det ikke. Bedre å være føre var.
Tenk om myndighetene også var av samme oppfatning! Å forsvare symptombehandling i stedet for å fjerne årsakene til sykdom, burde være umulig i dag. Tarmen er kroppens røtter og det er ikke likegyldig hva vi forer den med. Men heldigvis, en dypere helhetsforståelse er forhåpentligvis på vei til et legekontor og departement nær deg. Boka Sjarmen med tarmen av Giulia Enders, som har solgt minst 70 000 i Norge og et stort antall lignende bøker, har bidratt til en mer helhetlig forståelse når det gjelder vår egen kropp og dens samspill med omgivelsene. Og at flere ser viktigheten av økologisk mat. Ny forskning kommer til daglig, forskning som for eksempel viser hvilken effekt manglende bakteriestammer har for utvikling av allergier og eksem, og stadig flere får øynene opp for at forurensing, sprøytemidler, genmanipulerte organismer (GMO), tilsetningsstoffer, antibiotika og konserveringsmidler i maten, kan forstyrre den delikate balansen som er fininnstilt over tusener av år i samspill med andre levende organismer, i oss og rundt oss.
Om få år tror jeg man bare rister på hodet over oss som trodde det ikke spilte noen rolle for helsa at vi forgifter miljøet vårt, og som lot økonomiske hensyn trumfe sunn fornuft. Ikke at fornuften er så hjelpsom på dette området heller. Til og med sjimpanser tar bedre valg enn oss. De som bor i dyrehagen i København, spiser økologiske bananer hele med skallet på, mens de skreller de u-økologiske. De kan ikke lese forskningsrapporter, men de har instinktene i behold. Kanskje det er på tide at vi også lærer oss å følge magefølelsen, i stedet for å la oss forføre av grådighet og vår evne til å rasjonalisere bort ubehagelig informasjon.
Om det er slik at barn og unge kan få psykiske helseplager fra maten vi serverer, burde vi gjøre noe med det. Personlig syns jeg myndighetene burde spandert sunn økologisk mat på alle norske skolebarn. I hvert fall innført et radikalt renere og bedre kosthold i barnehager, på sykehus, og spesielt innenfor psykisk helsevern, rusbehandling, psykiatri og barnevernsinstitusjoner hvor man møter barn og unge som kanskje er ofre for feiltagelsene. Det kan vise seg å være en viktig investering for å sikre folkehelsa i kommende generasjoner. Her ligger Sverige og Danmark langt foran oss, de ser folkehelse i et mye større perspektiv og fremmer økologisk landbruk aktivt.
Litteraturliste for de som vil forske mer
Giulia Enders, Sjarmen med tarmen, CappelenDamm, siste utgave, 2018.
Eva Fjeldstad, Takk for maten? Kolofon forlag, 2015.
Eva Fjeldstad, Takk for maten! Kolofon forlag, 2017.
Olaug Nilsen, Tung tids tale, Samlaget, 2018.
David Pearlmutter med Kristin Loberg, Sunn tarm, klart hode, hvordan gode
tarmbakterier beskytter og reparerer hjernen din, Cappelen Damm, 2015.
Gro Rydberg, Tim. En mors historie om
autisme og ADHD, Arneberg forlag, 2016.
[1] https://kreftforeningen.no/forebygging/klassifisert-som-kreftfremkallende-hva-betyr-det/
[2] https://www.scientificamerican.com/article/autism-risk-higher-near-pesticide-treated-fields/
[3] Fransk dokumentar, vist på NRK i februar2019, «IQ i fare».
[4]https://biodesign.asu.edu/news/autism-symptoms-reduced-nearly-50-two-years-after-fecal-transplant
[5] David Pearlmutter med Kristin Loberg, Sunn tarm, klart hode, hvordan gode tarmbakterier beskytter og reparerer hjernen din, Cappelen Damm, 2015. Side 138, 139.
[6] http://healthimpactnews.com/2014/mit-researcher-glyphosate-herbicide-will-cause-half-of-all-children-to-have-autism-by-2025/
[7] For over three decades, Stephanie Seneff, PhD, has researched biology and technology, over the years publishing over 170 scholarly peer-reviewed articles. In recent years she has concentrated on the relationship between nutrition and health, tackling such topics as Alzheimer’s, autism, and cardiovascular diseases, as well as the impact of nutritional deficiencies and environmental toxins on human health.
[8] Forekomsten av autisme øker over hele verden, men har vært mer stabilt i Europa, kanskje fordi vi har en strengere regulering av bruk av GMO og sprøytemidler enn USA? https://people.csail.mit.edu/seneff/
[9] IDEA, føderal lov i USA: «The Individuals with Disabilities Education Act (IDEA) was established by the government to ensure that children with disabilities have instruction that meets their unique needs».
[10] Presentasjon ved kongresshøring: https://people.csail.mit.edu/seneff/DC_congressional_hearing.html
[11] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20406576
[12] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3564498/
[13] Konserveringsmiddel nr. E280 /E281
[14] Store medisinske leksikon definerer autisme slik: Betegnelse på en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse hos barn. Hovedsymptomene er problemer md kontaktevne, forstyrret språkutvikling og ritualistisk og tvangspreget atferd.
[15] Tidsskriftet for den norske legeforeningen mars 2017. Link til en dansk artikkel om denne sammenhengen. http://videnskab.dk/krop-sundhed/autisme-kan-haenge-sammen-med-vores-mad
[16] Gro Rydberg, Tim. En mors historie om autisme og ADHD, Arneberg forlag, 2016.
[17] Se note 9
[18] https://caluna.no/familie-verdier/psykisk-helse/geir-behandlet-autisme-helsetilsynet-tok-fra-ham-retten-til-a-praktisere/
[19] Han mistet lisensen på grunn av misnøye med hvordan journalføringen var gjort. Om det er bevegelse i saken vites ikke, men den har engasjert og opprørt mange som har fått veldig god hjelp. Kilde: http://caluna.no/familie-verdier/psykisk-helse/geir-behandlet-autisme-helsetilsynet-tok-fra-ham-retten-til-a-praktisere/
[20] Nrk, IQ I fare, 2018. Originalen “Demain, tous crétins?”, regissert av Thierry De la Strade og Sylvie Gilman.
[21] https://www.sciencedaily.com/releases/2017/08/170821122736.htm
* Blodhjernebarrieren er betegnelse på det forhold at en rekke stoffer ikke kan passere fra blodet over i hjerneryggmargsvæsken og vevet i sentralnervesystemet. Kilde: Store Medisinske leksikon.