Samtaleterapi og sjeleføde
I juli restarter jeg min terapipraksis på Hamar. Fra 15.07 tar jeg imot klienter på kontoret til Anne Lise Melby i Delfinen 10, på Hamar vest. I første omgang på mandager. Her er noen temaer, og utfordringer vi kan se på sammen:
- Finn veien ut av lettere depresjoner og angst
- Bearbeide tap og/eller livskriser eller frykt for fremtida
- Foreldreveiledning, med spesielt fokus på å bli fri fra skyldfølelse eller bekymring som forstyrrer forholdet til barna.
- Eksistensielle kriser knyttet til det å finne mening og retning i livet.
- Påfyll av Sjeleføde, i form av enkle teknikker i meditasjon og oppmerksomt nærvær. Også kalt mindfulness.
På sikt vil jeg etablere grupper som kan meditere sammen og dele livets opp og nedturer. En mer utfyllende beskrivelse følger i juli. Om du vil vite mer om psykosyntese kan du følge denne linken til min andre webside Foredrepraxis: http://www.foreldrepraxis.no/metoder/psykosyntese.htm .
Ta kontakt via kontaktskjemaet, eller ring meg på tlf. 938 04 790.
Oversikt over kursene under
- Hverdagslykkens ABC på 150 minutter. Ca.
- Digital demens eller smartere barn?
- Tydelige voksne som viktig forutsetning for barns Hverdagslykke
- “Barnelærdom” for politikere og andre beslutningstagere.
- For tidligere kurs se her og foredrag se her.
Foredrag nr. 1
Hverdagslykkens ABC på 150 minutter. Ca.
Det er to varige gaver vi kan gi våre barn, det ene er røtter, det andre er vinger. J.W. Goethe
Dette foredraget har to deler
Innledningen er felles, siste halvdel kan være ulik. Velg fokus fra bokens hovedtemaer, eller ta kontakt for å finne på noe som passer deg/dere. Kurset vever sammen morsomme eksempler og gode forslag til ny praksis, bygd på erfaring og bred kunnskap om utviklingspsykologi og mindfulness.
Del 1. Grunnmuren i barnets utvikling
Om hjernens utvikling, og hvordan vi kan ta vare på grunnlaget for en sunn kropp, et harmonisk følelsesliv og evnen til å lære av alt det livet sender oss av opplevelser og erfaringer.
-
- Litt om hjernen og bevisstheten
- Kjærlighet og tilknytning
- Betydningen av «utviklingsmotoren»; nysgjerrighet, bevegelse og lek.
- Forholdet mellom læring og modning, og konsekvensene av å forsere hjernens trinnvise utvikling.
Hvordan de syv feilgrepene forstyrrer barnehjernens optimale vekst og utvikling med ulike former for stress. De utspiller seg på mange livsområder, men henger sammen med de ulike splittelsene som følger de tradisjonelle, moderne og postmoderne verdisystemene.* (Sitat fra Hverdagslykke om dette under.)
Del 2. Hvordan kan vi lage en mer helhetlig oppvekst? Individuelt og på samfunnsnivå?
Mange unge mangler fellesskapsopplevelser, praktiske erfaringer og kontakt med natur og voksnes arbeidsliv. Kort sagt; forbindelsen til det som lever og de dypere opplevelsene som skaper bakkekontakt, tilhørighet og Hverdagslykke. Mange årsaker til at barn og unge strever med livet sitt er systemiske, det vil si at det er flere grunner til at de kommer skjeivt ut. Allikevel kan de bunne i samme underliggende årsaker. Uansett hvilket tema som velges for siste halvdel, kan vi derfor starte nøstingen der og se hvordan ting henger sammen.
Nytt fokus med et (eller flere) av de syv områdene fra Hverdagslykke som utgangspunkt:
- Hvordan skape en atmosfære av vekst?
- Om røtter og vinger, mestring og mening.
- Forholdet mellom indre og ytre motivasjon.
- Mindfulness trenger vi det? Eventuelt hvorfor?
- Konkrete tiltak for å minske stress i konkurranse og sammenligningssamfunnet.
Foredrag nr. 2
Digital demens eller enda smartere barn?
Hvordan kan vi ta vare på hjernens utviklingsmotor – nysgjerrighet, lek og bevegelse – i en digital tidsalder?
Møtet med den digitale utviklingen er en stor utfordring for dagens foreldre og lærere. Ved riktig bruk kan digitale hjelpemidler være nettopp det – hjelpsomme. Mens ukritisk bruk kan legge alvorlige hindringer i veien for hjernens utvikling, og barnas intelligens og kreativitet. Og da har vi ikke engang nevnt faren for avhengighet, eller hva unge møter når vi åpner porten mot livets skyggesider, som voldelig nettporno, mobbing og overgrep.
Med utgangspunkt i kunnskap om hjernens modning og utvikling, vil foredraget gi svar på hvorfor barndommen fortsatt må være analog. Øyekontakt, sansestimulering og jordnære opplevelser er nødvendig for å skape tilknytning og kjærlige bånd til andre, og å stimulere hjernens optimale utvikling. Det beste i den tradisjonelle barndommen tar vare på dette, samtidig som egenaktivitet utløser lykkehormoner.
- Barns utvikling fra 0 -13 i et nøtteskall. Enkel og begripelig innføring i sammenhengen mellom hjernens modning og barnas forståelse av virkeligheten.
- Hvordan menneskelig kontakt skaper et Jeg i barnets personlighet.
- Hvorfor hjernen trenger utviklingsmotoren – nysgjerrighet, lek og bevegelse.
- Hvorfor mestring og mening er så viktig for barnas sunnhet og psykiske helse.
Det blir rom for diskusjon og samtale. For eksempel om din voksne rolle som portvokter.
Foredrag nr. 3
Barnas hverdagslykke avhenger av at du er en tydelig voksen. Hvordan få til det i praxis?*
Velegnet for foreldre og personalmøter
En syntese av innholdet fra boka om å lykkes i foreldrerollen: Det er du som er voksen, og utvalgte temaer fra Hverdagslykke.
- Størst av alt er kjærligheten! Om behovet for tilknytning og speiling.
- Litt om hjernens modning og hva barn kan romme i bevisstheten i førskolealder. Eller hvorfor du ikke skal spørre når du ikke vil ha et svar.
- Betydningen av «utviklingsmotoren»; nysgjerrighet, bevegelse og lek for optimal hjerneutvikling.
- Hvordan og hvorfor manglende ledelse fra voksne kan undergrave barnas trygghet, følelsesmessige sunnhet og fremtidige læringsevne. Det er faktisk du som er voksen! Men det er ikke alltid lett. Litt om hvor de viktigste slagene står.
Praxis betyr å forene ide og handling
Foredrag nr. 4
Ny og nyttig “barnelærdom” for politikere, ledere, besteforeldre, lag, foreninger og andre interesserte.
Hverdagslykkens ABC, i en kortere versjon med vekt på hvilke rammebetingelser barnas nevrologiske og bevissthetsmessige utvikling setter for læring og utvikling. Ambisiøse politiske mål, mer preget av ideologi enn kunnskap, har hatt en tendens til å overse terrenget på bakken. For hva kan barn forstå i ulike aldre, hvordan lærer de best og hva er sammenhengen mellom hjernens modning og læring?
Foredraget har vekt på konkrete løsninger og mye utveksling med salen.
Sitat fra Hverdagslykke side 22:
*Konkurrerende verdisystemer – om brillene vi ser verden gjennom
I løpet av det siste tusenåret har Vesten vært gjennom minst tre forskjellige utviklingssprang som har forsterket de indre og ytre splittelsene ytterligere, og skapt stadig nye måter å se verden på. Hver gang et slikt begrenset verdensbilde kollapser, slik det har gjort mange ganger opp i gjennom historien, vokser det frem et nytt på ruinene av det gamle. Disse verdisystemene kan sammenlignes med fargede briller som preger alt vi ser. De gamle måtene å forstå verden på forsvinner dog ikke, da de verdiene de har dyrket frem har blitt en del av den enkeltes psyke og vår kollektive historie.[i] Her er en minimalistisk oversikt med eksempler som angår temaene i denne boka:
Tradisjonelle verdier – preget av kirkens og kongemaktens maskuline verdier
Streng arbeidsfordeling mellom kjønn. Far (og kongen eller paven) bestemmer. Barna er mors ansvar og felleskapet og de nedarvede reglene går foran individets utfoldelse. Begrunnelsene for tingenes tilstand står i den hellige boka. Den kan gjerne pugges.
Moderne verdier – fra 1700 tallet etter opplysningstid og industrialisering, rasjonelle maskuline verdier, men også nasjonalisme
Kvinnefrigjøring og likestilling i hjemmet. Individet bryter ut av det alt for trange fellesskapet og blåser i den hellige boka. Den kan gjerne brennes, men det er ofte skummelt. Den kollektive tryggheten ryker og stressbelastningen på den enkelte øker. Ensomhet og økning i psykiske lidelser følger.
Postmoderne verdier – fra 1960 tallet. Vekt på feminine verdier som motvekt til de maskuline
Alles perspektiver – også de undertryktes – tas hensyn til. Vekt på barns (og alle andres) rettigheter. Prøver å reparere splittelsene de tradisjonelle og moderne verdiene har skapt med terapi, miljøvern og New age, men ender iblant opp med å skape noen flere med sine relative og flytende verdier. For eksempel at hva du syns er rett og galt bare er din egen sak. Åpner dermed opp for de egosentriske feilstegene de tradisjonelle ville unngå og prøvde å håndtere med strenge regler.
Konsekvenser av splittelsene
Alle disse verdensbildene lever parallelt, både inne i oss og i kulturen vår. I dagens Norge operer vi derfor med minst tre ulike forklaringsmodeller bygd på til dels motstridende verdigrunnlag. Disse verdiene påvirker synet på barneoppdragelse, familieliv og hvordan barn bør lære. De er også toneangivende i debatter om skole og oppvekstpolitikk. Ingen av verdigrunnlagene er helt fullstendige, alle opprettholder ulike splittelser som kan forvrenge virkelighetsbildet når de blir rigide og ufleksible. Nå for tiden fører de til mange og opphetede debatter om hva som er norsk kultur og hva våre vestlige verdier egentlig består i.
[i] En god fremstilling av disse endringene gis i Don Bech & Christopher. C. Cowan, Spiraldynamics, mastering values, leadership, and change, Blackwell publishing, 2006.