Sjeleføde

Et lite forlag, som ser det store bildet

Inspirasjon og aktuell debatt

Innholdet på denne siden skiftes ut ca. en gang pr. mnd. Beklager store innslag av engelsk. Om noen har  tips til gode norske artikler, linker og begivenheter mottas de med takk.

I min nye bok Hverdagslykke, er følgende en sentral påstand:

Lykken er hverken dyder eller gleder, det er ikke den tingen og ei heller den, men simpelthen vekst. Vi er lykkelige når vi vokser og utvikler oss. ― William Butler Yeats

På denne siden postes innhold som har som mål å strekke fantasi og forestillingsevne, gjerne noe morsomt. Innleggene skal utfordre, sette spørsmål ved etablerte sannheter og komme med noe som kanskje er overraskende. Det er i ytterkanten av det vi allerede vet at ny innsikt og kunnskap blir til. For å vokse som mennesker må vi tåle usikkerhet og not-knowing i blant, slik at vi kan finne de dypere svarene. Men dette er vanskelig, og fordi folk tåler det så dårlig, blir samfunsdebatten stadig mer polarisert.

Jeg er ikke nødvendigvis enig i alle konklusjoner, trossystemer, politiske valg og meninger bidragsyteren står for. Jeg vil ha frihet til å poste tekster og meninger fra ulike kilder, som endog kan være motstridende. Kanskje. For det som er sant er som regel paradoksalt. Men det som er sant ett sted, er sant overalt. Hvis ikke er det bare en kulturelt basert mening. Men det er selvsagt grenser for alt. Jeg viser til Sjelefødes verdier som ikke må tråkkes over. De finner du her: Verdier

September 2019

Sommeren gikk med til valgkamp. Og et møte med denne flotte kvinnen i Plum Village, hvor jeg deltok på en neuroscience-retreat. Hun har nå det overordnede ansvaret for folkelhelsen i staten California. I denne videoen forteller hun om hvordan barndomstraumer påvirker fysisk og psykisk helse resten av livet. En god barndom varer hele livet! Bra kunnskap å ha med seg som politiker!

April 2019

Litt om Hverdagslykke på Grønn torsdag for Miljøpartiet i april

https://www.facebook.com/gronntorsdag/videos/418386792058390/

Mars 2019
Om miljøgifter og intelligens hos barn

Alt i naturen er en sammenvevd helhet.  Hva skjer når balansen forrykkes? Hva med oss? Vi er jo også natur!

Vi har lenge visst at genene styrer utviklingen av kroppen og psyke, men nå vet vi at miljøet også kan endre genene. Flere veldokumenterte studier viser for eksempel at mødre som har et mangelfullt kosthold eller opplever hungersnød under et svangerskap, kan påvirke livet til etterkommerne i minst to generasjoner fremover. Man regner med at overvekt også kan påvirke genene. Oppdagelsen av denne prosessen som har fått navnet epigenetikk, viser at arvestoffet, vår genetiske blåkopi (DNA), kan påvirkes og endres av livsbetingelsene. Nød, overflod og feilernæring utgjør derfor en del av oppvekstmiljøet som kan ha arvelige langtidskonsekvenser.
Hva da med alle de kjemikaliene som i dag forurenser maten vår? Noen av dem er både giftige ved stort inntak, samtidig som cocktailen av ulike sprøytemidler, fyll-, farge- og tilsettingsstoffer i ferdigmaten kan påvirke kropp og psyke, og til og med følelsene våre, på uforutsette måter. Hvilken effekt vil det ha på barna? På deres fysiske og psykiske helse? For ikke å si deres intellektuelle evner? På dette området gir ikke myndighetene oss ikke nok veiledning. Her er noen aktuelle bekymringer:

Intelligens på retur
Fordi alle rekrutter har blitt IQ testet etter 2. verdenskrig, vet vi mye om den generelle intelligensutviklingen de siste 75 årene. Etter krigen har gjennomsnittlig intelligens vært økende frem til midten på 90 tallet, mens den nå faller hvert eneste år. De siste to tiårene har den falt med to poeng pr. tiår i Finland.[1] En fransk dokumentar, kalt «IQ i fare»[2], setter dette i sammenheng med flere faktorer. For det første jodmangel, som følger nedgangen i forbruket av fisk og sjømat, og for det andre innflytelse fra miljøgifter, som kan påvirke barnas intellektuelle evner. I filmen drøfter de om dette kan være årsaken til eksplosjonen i diagnoser som autisme, ADHD og utagerende atferdsproblemer. I California har antallet barn med autisme økt med 600% mellom 1990 og 2001, mens 44% av europeiske barn lider av jodmangel.

Jodmangel fører til struma, en sykdom som fører til unormal vekst i skjoldbruskkjertelen. Dette kan gi kretinisme, en form for utviklingshemming hos barn, som gir dvergvekst og lav intelligens. Uten jod kan ikke skjoldbruskkjertelen lage tyroksin, et svært nødvendig hormon for utviklingen av en sunn hjerne hos fostere i de første ukene av svangerskapet. Tilskudd av jod, for eksempel i salt, er derfor viktig, men problemet stopper ikke der. Skjoldbruskkjertelen kan påvirkes av andre grunnstoffer fra den samme kjemiske familien, som fluor, brom og klor, fordi kroppen forveksler disse stoffene med jod. Årsaken er at de har en molekylstruktur som ligner på hormonene kroppen selv produserer. De har derfor blitt kalt hormonhermere.

Mange av disse stoffene omgir vi oss med til daglig, og noen av dem inngår i den kjemiske cocktailen vi sprøyter maten med. Spesielt organfosfater er mistenkt for å skape sykdom. Barn som vokser opp på gårder har lavere forekomster av allergier, men de scorer høyere enn gjennomsnittsbefolkningen på andre sykdommer. For eksempel vil sjansen for at barnet ditt utvikler autisme øke, jo nærmere du bor gårder som blir sprøytet med organofosfater.[3] I dokumentaren blir den bratte økningen i autisme i California, relatert til disse stoffene, fordi denne staten er USA’s «salatbolle». En salatbolle som har en særdeles uheldig dressing!

Stoffene fins også i elektronikk, kosmetikk og toalettartikler, for eks. i tannkrem tilsatt triklosan, i plastbelegget i hermetikkbokser og andre plastprodukter. Noen har bitt forbudt som PCB, mens mange fremdeles er i bruk i Norge, som for eksempel bromerte flammehemmere i tekstiler og møbler. All menneskelig aktivitet skaper støv, (dessverre). Husstøv kan derfor være fylt av giftstoffer. Og støvet befinner seg som kjent der barna oppholder seg, nede på gulvet eller hoppende i sofaen…

Ufruktbarhet
Intensivt jordbruk og industriell matproduksjon har økt den kjemiske belastningen på kroppen. Parallelt med dette har vi fått nye problemer og mange livsstilsykdommer ingen hadde hørt om for bare noen år siden. For eksempel sliter stadig flere par med å få barn. Det kan ha flere årsaker, men vi kan ikke utelukke forurensing. I en nylig undersøkelse av vestlige unge menns sædkvalitet som blir stadig dårligere,[4] viste det seg for eksempel at antallet sædceller sank i takt med hvor mye DEHP, ett stoff som gjør plast myk, de unge hadde i urinen.[5] Dette kan være årsaken, men skadevirkningene av dette og andre stoffer er totalt uoversiktlige. Det vi vet, er at hormonsystemet er sårbart for forurensning og at det styrer svært mye av følelseslivet og kjønnslivet vårt. Det er noe å gruble på i en tid hvor tenåringer kommer stadig tidligere i puberteten og hvor økningen i antall barn som utredes for transseksualitet er i ferd med å eksplodere.
Jeg må skynde meg å tilføye at jeg ikke vet om dette er den egentlige årsaken til hverken transseksualitet eller barnløshet, men noen må begynne å spørre. Selv om man kan bli fremstilt som dum fordi man ikke er ekspert. Saken er vel heller den, at det er vi som må spørre, fordi ekspertene er redd for å være tydelige fordi de vet at kunnskapen er i kontinuerlig forandring og vil ikke tas i feil. Det er et gjennomgående tema i mange avisartikler hvor ekspertene blir spurt. «Det er ingen grunn til å bli bekymret», sier de ofte. Man vil jo ikke skremme folk. Hvorfor ikke det? Kanskje det er på tide å bli skremt? I det minste ut av ideen om at myndighetene vet best. På det nåværende tidspunktet er det ingen som vet hva som kommer ut av vårt enorme kjemieksperiment med oss selv som forsøkskaniner.
Vi kunne i det minste hatt en føre var holdning. Og nettopp fordi, vi ikke har en føre var holdning, knapt en etter snar, så finner vi ikke ut før det er for sent. I Norge knapt nok da. I Sverige og Danmark er for eksempel Bisfenol A, en kjent hormonhermer forbudt, uten at det svenske næringslivet har sluttet å produsere hermetikkbokser av den grunn[6], mens vi skal vente og se. Hvorfor det? Hvorfor er ikke barnas helse viktigere enn profitt? Det skyldes ikke mangel på alternativer. For eksempel er fire av de meste brukte konserveringsmidlene i Norge; sorbinsyre 200, kaliumsorbat 202, benzosyre 210, og natriumbenzoat 211, forbudt i Tyskland. Alle sammen er mistenkt for å drepe tarmbakterier. Som vi nå vet betydningen av for utviklingen av en sunn fordøyelse, og for å unngå sykdom.

Når økonomien styrer
Vi lar kortsiktige økonomiske prioriteringer, for eksempel et langt liv på butikkhylla for ferdigmat, eller unødig bruk av kjemikalier i jordbruket trumfe helseaspektet ved å produsere og oppbevare mat på denne måten. Noe av dette skaper problemer for barnas helse på kort sikt, mens andre ting kanskje roter til barnas liv i generasjoner fremover. Om vi ikke legger om kursen, vil fremtidas barn bli sykere enn i dag og forventet levealder synke igjen.

Dette er et av modernitetens største feilgrep. Antagelig den mest dødelige av dem alle!
Å glemme, eller skal vi heller si fortrenge, og endog aktivt motarbeide innsikten om at kroppen vår er natur. At de gjensidig avhengige systemene i kroppen vår er en økologisk helhet, som også omfatter vår psykiske helse.

Vi kan bli motløse og apatiske av denne tungt fordøyelige informasjonen, eller vi kan gjøre noe med det. Men det er ikke lett, og slike vurderinger gir dagens foreldre mye hodebry. Her syns jeg Norske myndigheten burde være modigere i sine avgjørelser på vegne av neste generasjon, og ikke skjele så mye til produsentenes og bøndenes innvendinger.
Løsninger fins, når man må finne dem. Har de klart det i Sverige, Danmark og Tyskland kan vi også. Vi har til og med fordelen av å ha noen å spørre om en ny og sunnere retning.

[1] Forskning utført av Edvard Dutton på skandinaviske rekrutter.

[2] Nrk, IQ I fare, 2018. Originalen “Demain, tous crétins?”, regissert av Thierry De la Strade og Sylvie Gilman.

[3] https://www.scientificamerican.com/article/autism-risk-higher-near-pesticide-treated-fields/

[4] Nedgang i sædkvaliteten, https://academic.oup.com/humupd/article/23/6/646/4035689

[5] https://www.abcnyheter.no/livet/helse/2015/10/04/194875815/stoff-i-myk-plast-knyttes-til-darligere-saedkvalitet

[6] https://www.testfakta.se/sv/kropp-halsa/article/bisfenolfria-konservburkar-fran-kung-markatta

Februar 2019

WORD FOR THE DAY

We live in a perpetually burning building,
and what we must save from it,
all the time,
is love.

Tennessee Williams

Januar 2019

Det er du som er voksen – om å lykkes i foreldrerollen
Litt om bokas innhold:

I boka om foreldrerollen beskriver jeg hvilke underliggende årsaker som kan føre til at foreldre blir utydelige oppdragere. Innsiktene i denne boka bygger mye på mine egne erfaringer som en vel snillistisk mor. Her beskriver jeg hvordan jeg etablerte et sunnere forhold til barna mine. Og til meg selv, som var den egentlige jobben.

Ideologiske årsaker
Det kan være flere grunner til at man blir svak og utydelig i møte med andre mennesker. Noen er personlige, mens andre er mer ideologiske. Det er absolutt sider ved tidsånden som forsterker disse tendensene. I dag har vi større psykologisk innsikt og har blitt mer oppmerksom på hvor sårbare vi mennesker faktisk er. Dette gjør oss mer sensitive overfor barns behov for å bli sett og hørt. Det er et stort fremskritt, men mange strever med å omsette denne nye innsikten i hensiktsmessige måter av oppdra barn på.
Dette hører man daglig ekkoet av i landets barnehager: Har du lyst til å gå hjem? Hva syns du vi skal ha til middag? Hvilken genser vil du ha? En endeløs spørring som skaper og forsterker konflikter mellom barn og voksne. Fra et objektivt synspunkt er det opplagt at småbarn ikke kan forventes å ha gode svar på slike spørsmål, men spurt blir de okke som. I demokratiets og likeverdighetens navn. Og for å lette plagsomme følelser hos usikre voksne, som ikke forstår hvor ubehaget ved å bestemme på vegne av barn egentlig stammer fra.

Sårbarhet
For noen sårbare foreldre stammer utydeligheten fra ubevisste handlingsmønstre styrt av fortrengte følelser. De blir dermed vanskelig å avsløre for den det gjelder, til tross for at andre kan se det irrasjonelle hos en vinglete mor eller ettergivende far helt klart.
Til disse foreldrenes forsvar må det sies at det er umulig å se sine egne skyggesider, de merkes først og fremst som ubehagelige symptomer. De opptrer ofte som flytende følelser av skyld eller indre uro og angst på barnets vegne. Sistnevnte kan føre til overbeskyttelse eller kontrollerende innblanding i barnets liv og/eller unødige begrensninger i barnets handlingsfrihet. Men!
Det stikk motsatte er også vanlig. En som har hatt svært strenge eller ukjærlige foreldre kan gå i motsatt grøft og bli ukritisk slepphendt med regler. I beste mening, og for å unngå å virke kontrollerende, gir de fra seg nødvendig styring for tidlig. For eks. rundt kosthold og søvnrutiner, noe som kan ha negativ effekt for barns helse.

Hvorfor blir det slik?
Skyggen er alt det du ikke vil være, sa Jung. Dette er ofte den underliggende dynamikken som styrer irrasjonell oppførsel. Man vil ikke bli som sine egne foreldre, lærere eller andre som hadde makt over en som barn, og motsetter seg alle regler – selv de hensiktsmessige – lenge etter at man har flyttet hjemmefra. Her skal ingen dumme voksne bestemme lengre! Det er bare det at de fortsatt har makt. I sinnets fortrengte irrganger pågår opprøret fremdeles og rettes mot alt som smaker av autoritet. Å være klar, tydelig og bestemt overfor barn assosieres dermed automatisk med undertrykking og drar opp negative emosjoner.

Slik farger den uløste indre konflikten nåtiden. I møte med barn man har ansvar for blir man uunngåelig konfrontert med fortidens glemte gruff. (Dette gjelder ikke bare situasjoner som innbærer makt, det kan også rettes mot andre opplevelser som dårlig eller mangelfull kommunikasjon, det å bli oversett, osv.)
Ofte har man gjort et slags vedtak om å ikke sende noen av de feilene man opplevde at voksne gjorde i sin egen barndom videre til neste generasjon. Disse høyst vanlige reaksjonene kan bli forsterket hos foreldre som har vokst opp i en familie preget av omsorgssvikt, og fraværende eller invaderende voksne.  Misbruk, omsorgssvikt og overgrep har ført til psykiske sår man ikke vil gjenta i forhold til egne barn. Dette er svært prisverdig, men ikke lett i praksis.

Hva kan man gjøre i stedet?
Det korte svaret er å bli bevisst på sine egne skyggesider. For mange holder det å lese boka for å gjennomskue de ubevisste dynamikkene. For andre kreves det en mer nøyaktig undersøkelse av hva man ikke likte, og hvorfor man reagerte som man gjorde som barn. Deretter må man forløse de følelsesmessige blokkeringene som fremdeles sitter i nervesystemet. Dette er et viktig poeng. Selv om intellektuell forståelse er første skritt til å slippe taket i unyttige handlingsmønstre, må skyggene opp i dagen.

Det lange svaret er at det trengs kjærlighet for å helbrede gamle sår, og det vonde må omfavnes og gjennomleves før vi kan legge det bak oss. Men første skritt er bevissthet, å være et vitne til vår egen og andres smerte. Om man ikke gjør denne jobben er det lett å fortsette å projisere våre egne problemer og følelser over på barna.

Dramatriangelet
Et nyttig sted å starte om man har vokst opp i en dysfunksjonell familie er å sjekke om man har blitt sittende fast i «dramatriangelet». Det er et indre  pågående drama som forsterkes og vanskelig å håndtere under stress. Som det å få et barn, som må sies å være noe av det mer stressende man kan oppleve!

Hva menes med dramatriangelet? Her er en kort innføring:

Foreldre som er svært identifisert med redder-rollen, blir ofte for serviceinnstilte Curling- eller Helikopterforeldre. Jeg vil presisere at det kan være gode grunner for at vi havner i de forskjellige rollene som beskrives i denne videoen og at det kan trenges hjelp til å se og forstå dem. I Foreldrerollen beskrives disse dynamikkene tydelig slik at du kan gjennomskue dem og sette barna dine fri fra fortidens spøkelser. Slik at de kan bli det åttende ledd.

Den kommer i 3. opplag etter jul. Butikk