Hvorfor trenger vi sjeleføde i dag?
“Det ser ut som om menneskeheten for tiden lider av en form for kollektiv sjelesykdom, at det er en global epidemi av eksistensiell nød.” Jason Silva
Vi lever midt i en epidemi av mentale helselidelser. Verden over rapporteres økte forekomster av angst, depresjon og selvmord. WHO sier at nærmere 800 000 mennesker på verdens-basis, tar livet av seg årlig. Det er flere enn de som dør på grunn av krig og naturkatastrofer hvert år. Selv velstandslandet Norge er intet unntak, under videoen med Jason Silva finner du tall fra Norge om den bratte økningen i mentale helseproblemer.
Hvorfor har vi det ikke bedre, nå som vi har det så bra, sa Kjell Magne Bondevik
Det burde kanskje ikke overaske oss, alle de religiøse, filosofiske og ideologiske historiene som har fortalt oss hvem og hva vi er, har nådd sin begrensing, sier Silva. Han referer Tolstoj, (som selv gikk gjennom en langvarig depresjon under en eksistensiell krise), som sa at mennesket trenger en bro mellom det endelige og det uendelige for å tåle sin egen dødelighet. Og Kafka, som sa at mennesket ikke kan leve uten å ha en tro på noe evig og uforgjengelig inne i dem selv.
Er det her depresjon, angst, og generelle følelser av meningsløshet kommer fra? Når religionene har utspilt sin rolle, teknologiske fremskritt ikke har gitt mer lykke og rovdyrkapitalisme er i ferd med å ødelegge klimaet og livsgrunnlaget vårt, er kanskje den mest naturlige, endog rasjonelle reaksjonen, å bli deprimert? Fordi:
«Vår kunnskap om naturvitenskapen overgår klart vår mulighet til å kontrollere den. Vi har forstått atomets mysterier og forkastet Bergprekenen. Vi kan brillierere uten visdom, utøve makt uten samvittighet. Vår er en verden av nukleare giganter og etiske spedbarn. » —Omar Bradley, Chairman of the Joint Chiefs of Staff
Den kjente indiske filosofen J. Krishnamurti sa det slik: «Det er ingen målestokk for sunnhet å være veltilpasset et grunnleggende sykt samfunn.»
Tidligere hjalp religionene oss å tåle det utålelige ved vår egen sårbarhet. Kan det være at tomrommet etter et trossystem som gav det uforklarlige en mening, er for tungt å bære? Bar trua på noe større oss over avgrunnene i vår egen psyke, til tross for at forklaringene ofte var mangelfulle, endog feil? Det ser ut til at med Gud’s død, forsvant også mening, retning, trøst og forsikring om tilhørighet til noe større enn vårt lille jeg. Det åpner for er mer radikal ensomhet enn mange tåler. Kanskje særlig, fordi den delvis er feil.
Silva sier at vi trenger å huske vår glemsel av vår glemsel. Det er min intensjon med Sjeleføde, å minne deg om hvem du egentlig er; en udødelig sjel i et dødelig legeme. Fra min side er ikke dette bare en påstand eller dogme. De åndelige erfaringene som kan bidra med vissheten om at vi er del av noe større, er tilgjengelig for oss alle. Om vi tar oss tid til å lytte. Problemet er at sjelas budskap kommer til oss gjennom vår undervurderte høyre hjernehalvdel, en del av oss som vår moderne kultur for tiden overser og sulteforer. Når vi som kultur gjør det, bryter vi ikke bare forbindelsen til vår indre verden og vår sjel, men også kontakt med de andre og naturen. Se psykiater, hjerneforsker,og tidligere litteraturlærer ved Universitetet i Oxford, Ian Mc Gilchrists forklaring på hvorfor og hvordan dette foregår: Video om hjernen
Et viktig poeng:
“De sterkeste sjelene har vokst frem gjennom lidelse; de mest markante karakterene er svimerket av arr.” – Khalil Gibran
Som samfunn er vi dårlig til å skille mellom sjelelige kriser og psykisk sykdom. Både psykologisk vekst og åndelig utvikling kan medføre store indre kriser som er helt nødvendige for å vokse som menneske. Jeg tror vi idag medisinerer eksistensielle kriser som burde vært møtt med omsorg og samtaleterapi. En sjelens mørke natt, som når den er gjennomlevd fullt ut, har transformert personligheten fullstendig.
Link til bra artikkel om sjelens mørke natt Den forklarer skillet mellom depresjon som skyldes ubalansert hjernekjemi utløst av genetiske årsaker, eller av vår moderne livsstil fylt med ensomhet, passivitet og søppelmat. Eller en eksistensiell og sjelelig krise som trenger en helt annen tilnærming.
(Den er dessverre på engelsk. Synes du budskapet er viktig og har lyst til å oversette denne eller andre artikler, så meld fra!)
Etterlyst: en høyere himmel over livet
Vi trenger en ny historie, en ny ramme rundt vår forståelse av oss selv. Den amerikanske filosofen Ken Wilber sier at en livsfilosofi som gir mening, kan fungere som et «conveyerbelt» – et transportbånd – slik at vårt atskilte ego kan gjenopprette kontakten med helheten. Hva er så dette transportbåndet laget av? Det er laget av sjeleføde og Hverdagslykke. For eksempel humor, kunst og natur opplevelser, meditasjon, kontemplasjon og mindfulness. Teknikker og opplevelser som forbinder oss med vårt dypere og for tiden glemte, endog fortrengte, høyere Selv.
I dette klippet av Jason Silva beskriver han dette på en medrivende måte.
Noen negative trender fra Norge:
Selvmord
For første gang i Norge er det utarbeidet en oversikt over hvor mange mennesker som tar livet sitt mens de har kontakt med psykisk helsevern. Og tallene overrasker selv garvede selvmordsforskere. Annenhver dag tar en person livet av seg.
– Det er et vanvittig høyt antall, og betydelig høyere enn de begrensede oversiktene vi har hatt om dette fra før av, sier Fredrik Walby. Han leder nybrottsarbeidet ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF). NRK 16.04.18
En stør økning i antall barn som legges inn på sykehus med alvorlige psykosomatiske plager.
Trond H. Diseth, professor dr. med og Stein Førde, begge overleger ved Ullevål sykehus sier følgende om en økende skare barn med uforklarlige lidelser: «Dessverre viser våre utredninger at undervisningen ved mange skoler skjer etter metoder som gir elevene betydelige belastninger på kropp og sjel og som i sin virkning på kropp og følelser har fellestrekk med mobbing. Vi vil særlig trekke fram den utstrakte bruken av læringsmål og «selvevaluering».»
Kilde: Dagbladet 08.09.17.
Elever med angst fyller spesialskolene
Mens det før var flest utagerende gutter som gikk på alternative skoler, fylles skolebenkene nå av elever med angst og depresjon. Store klasser og testfokus skaper nye skoletapere, mener fagfolk.
Kilde NRK 12.06.18
Stadig flere studenter sliter med psykiske plager
En spørreundersøkelse blant 50 000 studenter utført av styringsgruppen for Studentenes Helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), viser et dystert bilde:
– Undersøkelsen viser at flere enn hver fjerde student forteller at de har psykiske symptomplager. Det har gått i en retning som gir grunn til bekymring, sier Kari Jussie Lønning, leder av styringsgruppa.
Kilde NRK 05.09.18
Norge ligger i verdenstoppen på ADHD diagnoser
Ifølge Reseptregisteret har antall personer med denne diagnosen i Norge økt fra 11 000 til 42 000 de siste ti årene. Psykologspesialist Espen Idås beskriver økningen de siste årene som eksplosiv, og sier at det er en pågående skandale.
NRK 13.12.17