”Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i dets nese; og mennesket ble til en levende sjel.”
- Mosebok vers 2.7,
Menneskets tidløse søken etter mening og innsikt i sitt sanne selv
Hva er vår sanne og dypeste natur? Eller mer vitenskapelig? Hvordan virker vi mennesker egentlig?
Er vi en dødelig kropp som har en ånd, eller er vi en sjel som lever evig, på snarvisitt i en kropp? Går vi fra den ene kroppen til den andre gjennom mange inkarnasjoner? Eller har materialistene rett i at alt er slutt når vi dør?
Slike spørsmål har vi fundert på i årtusener og de har fulgt meg hele livet. Jeg pleier å si at den som dør får se. Men min nysgjerrighet har gitt kunnskap, og langvarig meditasjon har gitt åndelige erfaringer, som gjør at det materielle synet i dag fremstår som det minst sannsynlige. Det interessante er at moderne vitenskap, spesielt kvantefysikk, og større åpenhet om mystiske erfaringer, bekrefter mye av det åndelige søkere har funnet ut ved egen innsats gjennom tusenvis av år. At bevisstheten er tidløs og eksisterer uavhengig av kroppen. Og at vi kan erfare det selv om vi tar oss tid til en åndelig praksis.
The Gâyatrî Mantra
For vi har søkt etter mening og sannhet, og prøvd å kontakte det som er større enn oss selv til alle tider. Det indiske Gâyatrî mantra’et er et vakkert eksempel på det. Det ble nedskrevet i Rig Veda, indernes hellige skrifter, engang mellom 2500 til 3500 år siden, og beskriver med få ord essensen av allmennmenneskelige åndelige erfaringer. Den dag i dag blir det sunget på sanskrit, et språk som ikke lenger brukes i dagligtale. Slik ser det ut på originalspråket:
Det kan oversettes slik: “We meditate on that most adorable, desirable and enchanting luster and brilliance of our Supreme Being, our Source Energy, our Collective Consciousness….who is our creator, inspirer and source of eternal Joy. May this warm and loving Light inspire and guide our mind and open our hearts.”
Måtte den det! Ins’Ahallah!
Jeg liker denne musikalske versjonen av The Gâyatrî Mantra, formidlet av Deva Premal og Miten:
Hva mer kan sies om sjelens natur?
Av åpenbare årsaker – det er ikke lett å være skråsikker om immaterielle ting – har sjelens sanne natur vært heftig debattert gjennom tidene. Jeg skal likevel gjøre et forsøk på å si noe kort om det uutsigelige. Først ved hjelp av Richard Rohr’ s daglige meditasjoner. Her et utdrag fra 29.01.2018. (2) Den tar utgangspunkt i både vestlig og østlig mystikk, og jeg deler oppfatningen av at kjernen i alle visdoms-tradisjonene er den samme, selv om kulturelle uttrykk varierer:
«Oppdagelsen av vår indre, gudommelige gnist»
«Jesus var en bemerkelsesverdig visdomslærer av den «Evige Tradisjon», en filosofi som har blitt formidlet gjennom århundrene i den den ene kulturen etter den andre, sier Eknath Easwaran (1910-1999). Easwaran var en indiskfødt spirituell lærer og forfatter, som oversatte og tolket de tidlige Hindu tekstene som Upanishadene og Bhagavad Gita…(2)
Det er viktig å anerkjenne at det som er dyp sannhet et sted, er sant overalt, og at den historiske Jesus tross alt var en lærer fra det nære Østen. I sine kommentarer om Jesus’ saligprisninger, (fra Bergprekenen) deler Easwaran fire evige prinsipper slik de ble formidlet av den kristne mystikeren Meister Eckhart (1260-1328):
- Først, det er et «lys i sjelen som ikke er skapt og ikke kan skapes»: det er ubetinget, universelt, udødelig; på et religiøst språk; en kjerne i personligheten som ikke kan løsrives fra Gud. Eckhardt er presis: dette er ikke det samme som det man i det engelske (eller norske) språket kaller «sjelen», men en essens i sjelen som ligger helt i sentrum av bevisstheten. «I Indisk mystisisme kalles denne gudommelige kjernen ganske enkelt atman, “Selvet.”
- For det andre, denne gudommelige essensen kan oppleves. Det er ikke en abstraksjon, og den trenger ikke – Eckhardt ville si- må ikke forbli gjemt og tildekket av vår hverdagspersonlighet. Den kan og bør bli oppdaget, slik at dens nærvær blir en realitet i hverdagslivet.
- Tre, denne oppdagelsen er livets reelle og høyeste mål. Vårt ytterste formål i livet er ikke å bli rik, å forfølge nytelse, ei heller å skrive vårt navn inn i historien, men å oppdage denne guddommelige gnisten i vårt hjerte.
- Til slutt, når vi innser dette målet, oppdager vi samtidig at det gudommelige i oss selv er nøyaktig det samme i alle – i alle individer, alle skapninger, og i alt som lever.»
(1) © 2018 | Center for Action and Contemplation, 1823 Five Points Road SW, Albuquerque, New Mexico, USA
(2) Eknath Easwaran, Original Goodness: On the Beatitudes of the Sermon on the Mount (Nilgiri Press: 1996), 114-115
Forholdet mellom vårt jeg, vår sjel og ånd
Psykosyntesens menneskebilde
Hva er forskjellen på vårt jeg, vår Sjel og vår ånd? Mitt syn på er farget av min utdannelse som samtaleterapeut i Psykosyntese. I psykosyntesens menneskebilde bruker man begrepet høyere Selv. Følgende fremstilling er den Italienske psykiateren Roberto Assagioli ‘s (1888 – 1974) bidrag til helhetsbildet. Han hevder at det finnes en forbindelse til sjelen, vårt høyere selv. Den kan forklare mange åndelige opplevelser som kan virke magiske og mystiske sett fra jeg’ets synspunkt. I følge denne teorien kommer de positive kvalitetene som for eksempel skjønnhet, glede, harmoni, fred, viljeskraft osv. inn i personligheten via det Høyere selvet.
En enkel fremstilling av menneskets forskjellige nivåer av bevissthet:
- Det underbevisste
«Kjelleren» i bevisstheten: Alt du har glemt, skam og skyldbelagte fortrengte minner og behov, selvoppholdelsesdrifter, instinkter, sex, frykt, aggresjon og lignende. På mange måter er dette «fortiden» i personligheten. Samsvarer med Sigmund Freuds teorier.
- Det mellomste bevisste
Alt som er tilgjengelig for deg i bevisstheten din her og nå. Ferdigheter, ressurser, de delpersonlighetene du kjenner best, med mer. Mangelbehov, vekstbehov og selvrealisering
- Det høyere ubevisste
Visjoner og planer, ideer, ferdigheter og høyere behov. Fortrengte høyere behov. Her ligger også potensialet og «fremtiden» i personligheten. Alt du kan bli.
- Bevissthetsfeltet
Det som er til stede i din bevisste oppmerksomhet – her og nå.
- Jeg’ et
Kjernen i personligheten. I denne teorien er jeget «tomt» i den forstand at innholdet i jeg’et skiftevis fylles av impulser som kommer inn i personligheten fra det høyere eller fra det lavere ubevisste eller fra det som skjer her og nå. Tomt betyr ikke det samme som en oppløst jeg-følelse. Det ville være en psykose.
- Det høyere selvet
Transpersonlige kvaliteter som kjærlighet, fred, ydmykhet, tilgivelse og så videre strømmer inn i personligheten fra det høyere selvet. Som inspirasjon og impulser til å gjøre det som er godt, vakkert og sant.
- Det kollektivt ubevisste
Det feltet som vi deler med alle andre mennesker. Samsvarer med Carl Gustav Jungs teorier.
- Kontakten mellom selvet og jeget
Forbindelsen mellom selvet og jeget er det som muliggjør kontakt med vår høyere kilde til liv og det som skaper sammenheng i personligheten. Er man avskåret fra sitt høyere selv, vil depresjon, angst og selvdestruktivitet kunne overta. Når man trekker seg sammen i selvforsvar på grunn av overgrep, misbruk og traumer kan forbindelsen til selvet brytes. Terapi og en dose Sjeleføde kan åpne opp og gjøre det lettere å møte livet uten frykt.
Hvis du vil vite litt mer om psykosyntese, kan du følge denne linken til Foreldrepraxis: http://www.foreldrepraxis.no/metoder/psykosyntese.htm
Hvis du vil vite mye mer, kan du gå inn på denne siden:
Sjelen er ikke det samme som vår ånd, dog. Filosofen Ken Wilber, beskriver forskjellen slik; «your Soul still has your name on it.” Ånden (Spirit) er en mer upersonlig kraft, den er knyttet til livsenergien vår.
Kontakt med vår indre visdomskilde
Når tankevirksomheten og den indre støyen stilner, kan Sjelen snakke til oss på utallige måter, for eksempel gjennom en stille indre stemme, drømmer, visjoner, intuisjoner, eller en plutselig visshet.
På vår åndelige vei kan vi transcendere det høyere Selvet også, og falle inn i ren Væren. Inn i den tomheten som er Alle-tingheten. Det stedet hvor alt blir til i en evig, skapende utfoldelse. Det er en erfaring som har gitt opphav til mange navn og forestillinger; the Void, Gud, Tao, Brahman, Jahve, Allah, eller den store Ånd.
Det vi egentlig trenger og lengter etter.
Så langt, psykosyntese, indiske lærde og katolske prester. Men man behøver ikke gå over bekken etter vann. Dikteren Hans Børli beskrives vårt indre lys, sjela som stråler igjennom personligheten, på denne jordnære måten:
Ett er nødvendig
Ett er nødvendig – her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.
(Fra samlingen Vindharpe. 1974)
Det som kjennetegner mennesker som har kontakt med sjelen sin, er deres indre lys. De stråler ut en indre kraft, en jordnær tilstedeværelse preget av kjærlighet og fred. De er også glade selv, når det ikke er mer passende å være noe annet vel og merke, og er i stand til å spre lyset sitt til andre. Høres det uoppnåelig ut? ikke så mye som du tror. Bare legg merke til hvor mye mer godhet det fins i verden, enn ondskap.
Vil du skru på ditt eget lys er en åndelig praksis fremgangsmåten. Etter bare åtte ukers meditativ praksis kan man registrere endringer i pannelappene i hjernen. Det er den delen av hjernen som er «mottaksapparatet» for disse høyere sjels-kvalitetene på et fysisk plan. Med trening, og nådeløs vilje til å rense vekk det «sotet» vi blir bevisst på når lyskasteren skrus på, kan disse kvalitetene gå fra å være en sjeldne lykkeblaff, til å prege personligheten og hverdagslivet ditt.
Hvordan tenne det indre lyset?
Hvordan tenne dette indre lyset? I tusenvis av år har meditasjon, kontemplasjon og mange former for seremonier og sjamanistiske ritualer blitt brukt som metode for å vende blikket innover i oss selv, og få kontakt med det som er større. Thich Nhat Hanh har dette å si om vår indre «lampe»:
Tilstedeværelsens lampe (The lamp of mindfulness)
Vi har en lampe inni oss, tilstedeværelsens lampe, som vi kan tenne når som helst. Oljen til denne lampen er vårt åndedrett, våre skritt, og våre fredelige smil. Vi må tenne lampen av mindfulness slik at lyset skinner og mørket løses opp og opphører. Det er vår (meditative) praksis som tenner lampen.
Fra “Your true home – the everyday wisdom of Thich Nhat Hahn, Shambala, 2011.
Og resultatet? Utdrag fra Hverdagslykke:
Tilstedeværelsens gave:
«Når tankevirksomheten roes ned, blir ikke din opplevelse av deg selv borte, du er alltid, allerede der, som ren bevissthet. Totalt tilstede, fullt ut levende. Her og nå.
Opplevelsen av ren væren er den bevisstheten alle barn på planeten er født med. Det er det verdensbildet de opplever i sine første leveår før jeget ‘s operativsystem er ferdig utviklet, og de fremdeles ser verden gjennom høyre hjernehalvdel. Dette stedet på innsida er inngangen til det tapte paradiset, og vi kan dra dit igjen.
Thich Nhat Hanh påstår endog, at når vi er fullstendig tilstede, har vi et lite bærbart Nirvana/Gudsrike, med oss hvor enn vi går. Dette er ikke så ulikt Jesu forkynnelse, som også kan tolkes på samme måte, men som av mange kristne (og muslimer), gjennom århundrene har blitt en antagelse om at himmelriket er et sted du kommer til når du dør. Om du har vært grei nok og holdt med det rette laget, vel å merke. Problemet er bare at Jesus selv var veldig nøye med å påpeke at himmelriket er inne i deg, det vil si her, og at det er tilgjengelig, det vil si nå. “Da fariseerne spurte ham om når Guds rike skulle komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. Heller ikke skal de si: Se her eller der er det. For se, Guds rike er inne i dere.” Lukas 17:20-21
Er det noe man kan fastslå er det at folk sjelden hører etter hva andre faktisk sier, når det ikke passer med egne forestillinger. Jeg’ et vårt, lokalisert i venstre hjernehalvdel, foretrekker å fordømme folk og dele dem i inn og utgrupper, og tar med seg denne vanen inn i det åndelige verdensbildet.»
Richard Rohr sier det heller slik; autentisk spiritualitet handler alltid om forandre deg selv. Det handler ikke om å forandre andre. Vi burde også stille oss selv dette spørsmålet; hvordan kan vi unngå å slukke det lyset barn har med seg når de ankommer planeten? Vi hadde det jo alle med oss når vi kom.
Jeg sier med Rumi; wherever you stand, be the soul of that place.
Til slutt
Jeg tror alle søkende mennesker leter etter det samme, men letingen foregår langs mange forskjellige stier. Som alle fører opp på det samme fjellet. Eller inn i ditt eget hjerte, for å bruke et annet bilde. Det man kan fastslå er at du allerede er det du leter etter. Du er et punkt av ren bevissthet. Du må bare finne ut hvordan du pusser sotet av lampen din. Slik at du kan erfare det selv.
Sjeleføde’s misjon er å formidle denne innsikten i tekst og bilder. På en praktisk og jordnær måte.
Derfor : Ikke la søndagen bli tatt fra deg. Hvis din sjel mangler søndag, blir den foreldreløs.
Albert Schweiser