Som lokalpolitiker for Miljøpartiet de Grønne vil jeg jobbe for en giftfri hverdag, spesielt for barna. Nordmenn har svært mye giftrester i kroppen. De kommer fra jordbruk, luft, plastartikler, møbler, klær og maten vår. Noen av dem er giftige ved stort inntak, samtidig som cocktailen av ulike sprøytemidler, fyll-, farge- og tilsettingsstoffer i ferdigmaten kan påvirke kropp og psyke, til og med følelsene våre, på uforutsette måter. Hvilken effekt vil det ha for barnas fysiske og psykiske helse? For ikke å si deres intellektuelle evner? Her er et konket eksempel:
Intelligens på retur
Fordi alle Skandinaviske rekrutter har blitt IQ testet etter
2. verdenskrig, vet vi mye om generell intelligensutvikling. Etter
krigen har gjennomsnittlig intelligens vært økende frem til midten på 90 tallet,
mens den nå har falt med to poeng pr. tiår i Finland.[1]
En fransk dokumentar, kalt «IQ i fare»[2],
setter dette i sammenheng med jodmangel, som følger oppgang i junkmat og
nedgang i forbruk av fisk og sjømat, kombinert med innflytelse fra miljøgifter,
som kan påvirke barnas hormonbalanse og intellektuelle evner. I filmen drøfter
de om dette kan være (medvirkende) årsak til eksplosjonen i diagnoser som
autisme, ADHD og utagerende atferdsproblemer. I California har antallet barn
med forstyrrelser innenfor autismespekteret økt med 600% mellom 1990 og 2001,
mens 44% av europeiske barn lider av jodmangel.
Uten jod kan ikke
skjoldbruskkjertelen lage tyroksin, et svært nødvendig hormon i de første ukene av svangerskapet,
for utviklingen av en sunn hjerne hos fosteret. Jodmangel fører til struma, og utviklingshemming hos barn (kretinisme),
som gir dvergvekst og lav intelligens. Tilskudd av jod, for eksempel i salt, er
derfor viktig, men problemet stopper ikke der. Skjoldbruskkjertelen kan
påvirkes av andre grunnstoffer fra den samme kjemiske familien, som fluor, brom
og klor, fordi kroppen forveksler disse stoffene med jod. Årsaken er at de har
en molekylstruktur som ligner på hormonene kroppen selv produserer. De har
derfor blitt kalt hormonhermere. Disse
stoffene fins også i
elektronikk, kosmetikk og toalettartikler, for eks. i tannkrem tilsatt
triklosan, og plastprodukter. Noen har bitt forbudt som PCB, mens mange fremdeles er i bruk
i Norge, som for eksempel Bisfenol A i kassalapper og i plastbelegget i
hermetikkbokser
Mange av disse stoffene omgir vi oss med til daglig, og noen av dem inngår
i den kjemiske cocktailen vi sprøyter maten med. Spesielt organfosfater er
mistenkt for å skape sykdom. Barn
som vokser opp på gårder har lavere forekomster av allergier, men de scorer
høyere på andre sykdommer. For eksempel vil sjansen for at barn utvikler
autisme øke, jo nærmere de bor gårder som blir sprøytet med organofosfater.[3] I
dokumentaren blir den bratte økningen i autisme i California relatert til disse stoffene, fordi
denne staten er USA’s «salatbolle». En salatbolle som har en særdeles uheldig
dressing!
Ufruktbarhet
Det finnes mange andre eksempler. For eksempel sliter stadig flere par med å få barn. Det kan ha flere årsaker, men vi kan ikke utelukke forurensing. I en nylig undersøkelse av vestlige unge menns sædkvalitet som blir stadig dårligere,[4] viste det seg for eksempel at antallet sædceller sank i takt med hvor mye DEHP, ett stoff som gjør plast myk, de unge hadde i urinen.[5] Dette kan være årsaken, men skadevirkningene av dette og andre stoffer er totalt uoversiktlige. Det vi vet, er at hormonsystemet som styrer svært mye av følelseslivet og kjønnslivet vårt, er sårbart for kjemisk forurensning.
På det nåværende tidspunktet er det derfor ingen som vet hva som kommer ut av vårt enorme kjemieksperiment med oss selv som forsøkskaniner. Her henger Norge etter. I Sverige og Danmark er for eksempel Bisfenol A forbudt, uten at det svenske næringslivet har sluttet å produsere hermetikkbokser av den grunn[6], mens vi skal vente og se. Hvorfor er ikke barnas helse viktigere enn profitt? Det skyldes ikke mangel på alternativer.
Når økonomien styrer
Heller at vi lar kortsiktige økonomiske prioriteringer, for eksempel et langt liv på butikkhylla for ferdigmat, eller unødig bruk av kjemikalier i jordbruket, trumfe helseaspektet ved å produsere og oppbevare mat på denne måten. Om vi ikke legger om kursen, vil fremtidas barn bli sykere enn i dag og forventet intelligens og levealder synke igjen.
Her bør norske myndigheten være
modigere i sine avgjørelser på vegne av neste generasjon, og ikke skjele så mye
til matprodusentenes innvendinger. Som politiker for MGD vil jeg jobbe for at
dette ikke blir den enkeltes hodebry, men at kommune og stat gjør det lettere å
leve miljøvennlig.
[1] Forskning utført av Edvard Dutton på skandinaviske rekrutter.
[2] Nrk, IQ I fare, 2018. Originalen “Demain, tous crétins?”, regissert av Thierry De la Strade og Sylvie Gilman.
[3] https://www.scientificamerican.com/article/autism-risk-higher-near-pesticide-treated-fields/
[4] Nedgang i sædkvaliteten, https://academic.oup.com/humupd/article/23/6/646/4035689
[5] https://www.abcnyheter.no/livet/helse/2015/10/04/194875815/stoff-i-myk-plast-knyttes-til-darligere-saedkvalitet
[6] https://www.testfakta.se/sv/kropp-halsa/article/bisfenolfria-konservburkar-fran-kung-markatta