«Det finnes ingen vei til fred, fred er veien» Mahatma Gandhi
Åndelige fellesskap har mange navn; menighet, sangha eller satsang. Man har møttes i sirkler, kirker, templer og synagoger, og ofte har det vært en prest eller lærer som har ledet det hele.
Jeg ønsker meg et ny form for åndelig fellesskap som er åpent og udogmatisk, hvor man finner tilbake til den likeverdige sirkelen. Den opprinnelige betydningen av Satsang peker i den retningen. Det har sin opprinnelse i to ord fra sanskrit, et nå utdødd indisk språk. Sat (væren, essens, sannhet) og Sangha (fellesskap) som også er en av Buddhismens grunnpillarer. Satsang kan dermed forstås som en gruppe mennesker engasjert i en spirituell dialog for å finne ut av virkelighetens sanne natur. Man samles for å dele erfaringer, men også for å forsterke det kollektive energifeltet, som gjør det lettere å gå dypere i meditasjon og avspenning. Jesus utrykte dette fenomenet slik; «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt blant dem». For meg har det vakre ordet Satsang derfor gjenklang fra åndelige fellesskap og ulike former for kontemplasjon fra hele verden.
Dessverre har folk en ulykksalige tendens til å danne inn og ut grupper, hvor åndelige fellesskap kan bli meningheter for dem som deler samme livssyn og verdier. I vår tid øker dessverre konfliktnivået og polariseringene mellom slike grupper. Indre fred (og verdensfred!) derimot, finnes i ren væren, bortenfor alle menneskeskapte skillelinjer. I dette åpne landskapet kan motsetninger forenes på et høyere plan enn det vårt lille ego som elsker konflikt og drama, er i stand til. Fra et slikt utsiktspunkt kan man også tåle at folk går nedover ulike gater.
«Ikke sett noens hode over ditt eget» Buddha
En annen menneskelig tendens er å opphøye noen og degradere andre. I mange indiske tradisjoner har guruen (læreren) hatt en opphøyd og ufeilbarlig rolle, noe vi gjenfinner i islams forhold til profeten Muhammed. Det guddommelige aspektet hos læreren har blitt overdrevet, mens det personlige og mer dyriske aspektet i mennesket blir oversett, endog fornektet fullstendig, slik mange kristne har gjort med Jesus. Med et slikt svart-hvitt syn er det fritt frem for helgendyrking og forfølgelse av kjettere i andre leire. Mange tradisjoner, spesielt de patriarkalske som jødedom, Islam og kristendom, har ført til underkastelse under ytre autoriteter, og ringeakt for kropp, følelser og natur, men utnytting av undersåttene foregår både i øst og vest.
«Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir» Jesus
Hvordan kan vi ta steg i retning av et fredeligere samfunn? Både Dalai Lama og zen-mester Thich Nhat Hanh har uttalt at den neste Buddha mest sannsynlig vil være et kollektiv – en Sangha. Dette kan være én vei ut av den ekstreme individualismen som skaper så mye ensomhet i vår vestlige kultur. Dette ligner forståelsen av Kristus-bevisstheten, som et nytt og utvidet bevissthetsnivå som alle kan få tilgang til, når man legger bak seg det splittende egokjøret og kommer over de tre komplekser; mindreverd, overlegenhet og likeverdighetskomplekset*. (Tygg litt på den!)
Det er denne forståelsen jeg legger til grunn i mitt arbeid som terapeut og lærer. Når alt kan inkluderes, blir det fred til slutt.
Å høyne bevisstheten høres kanskje flott ut, men det kan også være utfordrende når gamle skyggetroll skal sprekke, og nye erkjennelser synke inn. For sannheten (sat) kan sette oss fri, men som fransiskanerpresten Richard Rohr utrykker det; «men først kan den få deg til å føle deg miserabel!». I en moderne setting tar vi med nyere psykologisk kunnskap og gir rom for at deltagerne kan sette fra seg unødig og tyngende følelsemessig bagasje. Samtidig kan de beholde det beste fra sin egen tradisjon og bakgrunn, mens de finner sin egen sti. Mitt bidrag er å peke ut mulige retninger, mens (sanghaen) fellesskapet kan støtte den enkelte i å tåle sannhetens nådeløse lyskaster.
Desember 2019, Anne Nielsen, Sjeleføde
Kilder: https://www.yogapedia.com/definition/4997/satsang
https://endless-satsang.com/nondual-advaita-satsang.htm