Syv feilgrep som forstyrrer barns utvikling og hverdagslykke
- Å gi barn valg og innflytelse uten hensyn til barnets modenhet og intellektuelle horisont
- Å la være å bidra med et moralsk og etisk rammeverk som gir retning og setter grenser
- Å oppmuntre til konkurranse på bekostning av samarbeid
- Å forhindre eller la barnet velge bort bevegelse, og dermed læring, livsglede og kroppsbeherskelse. En abstrakt utdannelse uten kontakt med kropp, følelser og ånd.
- Å erstatte lek med underholdning og tradisjonell undervisning
- Et mangelfullt kosthold med mye prosessert mat, snop og junk, og for lite levende mat
- Å ikke gi rom for fri utfoldelse i naturen og kontakt med andre levende vesener.
Hver av disse temaene har fått et eget kapittel i boken.
Hva mener jeg med Hverdagslykke?
Lykken er ikke knyttet så mye til det vi har, eller det som skjer, det er mer en måte å være i verden på. Hverdagslykken, kall den gjerne trivsel, er derfor knyttet til vår væren. Til det vi er, bortenfor tankene og meningene våre. Denne tilstanden kalles innenfor Buddhistiske tradisjon for «The beginners mind». Det er den nysgjerrige og mottagelige sinnstilstanden du ble født med. Tenk på småbarnets åpne, frie og ikke- diskriminerende blikk! Det er dette som er Mindfulness. Det betyr simpelthen konsentrert oppmerksomhet om det som skjer her og nå. Denne mottageligheten er det fruktbare grunnlaget alle barns rivende utvikling bygger på. En åpen, søkende, leken og dermed lærende innstilling til livet, hvor alt er fantastisk og spennende!
Hvordan bevarer man denne åpenheten?
Åpenhet er inngangen til å møte andre mennesker og verden generelt med velvillig nysgjerrighet, og å ikke sette opp vegger mot det vi ikke forstår, liker, eller syns er truende. Åpenhet krever frihet fra frykt og den friheten næres best gjennom kjærligheten. Kjærlighet skaper tilknytning og tillit, et nødvendig fundament for Hverdagslykken. Men det skal mer til for å skape en god barndom. Mestring og mening må også til, men serviceinnstilte foreldre og en materialistisk kultur leverer ikke på disse områdene. Hvordan kan vi gjøre det bedre?
Hjernens utvikling og forholdet mellom vekst og modning:
Den viktigste og raskeste utviklingen av hjernen skjer i det første leveåret. Når barnet er rundt 5 år, vil barnets personlighet og evner begynne å avtegne seg tydelig. Men det tar rundt 25 år å modne hjernen ferdig. Og husk! Ingenting kan læres før hjernen er moden for det. Det er nettopp denne forståelsen – at alt tar sin tid, og at man ikke kan lære noe før hjernen er klar for det, som mangler i almenhetens og mange beslutningstageres forståelse. Vi pusher barna med abstrakt og u-jordet kunnskap for tidlig. Det fører til mange av de problemene boka diskuterer.
Unødige mentale problemer forstyrrer barnas Hverdagslykke
Vi lever derfor i en tid med eskalerende helseproblemer. Mange gutter faller ut av skolen, mange av jentene er stressa, og stadig flere barn får diagnoser og ADHD-medisiner. Dette har mange årsaker, hvorav få er knyttet til barnet selv. Stadig flere barn er derimot symptombærere for et samfunn som stiller feil krav til barn, og i økende grad forhindrer den naturlige utfoldelsen som skaper en sunn utvikling. Dagens kultur er for eksempel ute av balanse når det gjelder forholdet mellom indre og ytre motivasjon. Når vi overser kraften i barnets medfødte indre motivasjon, som lek, bevegelse og nysgjerrig utforskning, skaper vi læringsproblemer og mistrivsel. Mer kunnskap om utviklingspsykologi, nevrobiologi og hjernens utvikling kan avhjelpe noe av dette. Den får du her!
Boken inneholder mange forslag til hvordan vi kan løse disse aktuelle utfordringene på en helhetlig måte.
Linker: Utgangspunktet for mye av det jeg sier om hjernen og vår virkelighetsopplevelse i «Hverdagslykke» er hentet fra Iain McGilchrists bok, The master and his emmisary, the divided brain and the making of the western world. Yale university press, 2010.
Denne gode animasjonen beskriver hovedpunktene i boken:
For en mer personlig beskrivelse av det Gilchrist beskriver kan du lese hjerneforsker Jill Bolte Taylors, Med ett slag, CappelenDamm, 2009. Her beskriver hun konsekvensene av å få en hjerneblødning i venstre hjernehalvdel. Bevisstheten hennes ble tvunget ut i den høyre, slik at hun opplevde forskjellen på hvordan de to hjernehalvdelene oppfatter virkeligheten.
Dette TED foredraget om hjernen beskriver hennes opplevelse: (TED er en webside med foredrag om nyskapende ideer).